Malt og moderne på hytta

Tekst: Beate Slipher, Foto: Jon Halvorsen, Publisert
Innredning: Turid Wiggen

Veggene og gulvet malt i behagelig dempede grønntoner, som føles milde og myke å omgi seg med. I detaljene kan en gjerne trå til med litt "trøkk" og dristighet i fargebruken. Det kommer best til sin rett når stilen er ren og enkel som her.

Uttrykket blir en form for myk og vennlig modernisme - selv om ingrediensene i innredningen er de samme gamle.

Veggene

Her har vi malt det profilerte panelet slik at det fremhever lys- og skyggespill vakkert. Når alle kvistmerkene i veggene er malt vekk, får hele interiøret en ny ro. Hyllen over vinduet bidrar til et rolig inntrykk. I tillegg til en samlende linje gir den oppbevaringsplass og feste for klemmespotter.

Malte gulv kan virke både gammelkoselige og moderne. Her må en bruke spesiell gulvmaling, som tåler høy slitasje. Forarbeidet før maling blir som for veggene. Men et gammelt gulv har gjerne fått atskillig hardere medfart. En gammel hytte kan imidlertid kle slitasjen, og malingen kan da understreke patinaen med en tynt, sjattert overstrøk over undermalingen. En fast og tykk matte i ull understreker lunheten og tar opp fargene i varmrødt og gult.

Hvis møblene er gamle og ubehandlede, rengjøres de før maling. Eventuell lakk må fjernes først. Stolene fikk her først to lag halvblank maling i mildt grønt, litt dypere enn veggfargen. Dekoren på ryggen ble laget på enkleste vis: En vanlig kjøkkensvamp ble skåret til i rombeform med stanleykniv. Den ble så brukt som stempel, først dyppet i maling, så trykket av på papir til den var nokså tørr å så mot stolryggen. Linjene rundt er malt på frihånd med tynn pensel. Markeringen kan evt. tegnes med tusj først. Til slutt ble det plassert en hvit prikk midt i romben for å binde dekoren sammen med det lyse skapet.

Her er løsningen som gjør slutt på all vask og stryking av duker og brikker. Det er også redningen for bordplater som er blitt svært stygge og hakkete. Den evigvarende "duken" her er av søl-og-tørk-av-typen. Du kan lage den av lekkert gavepapir, av tekstil eller som en collage av bilder. Hovedsaken er at det hele dekkes av glass etterpå.

Først malte vi hele bordet med to strøk halvblank maling. Platen ble så dekket med en flott tapet vevet av papirstrimler i varme sjatteringer. Tapetet ble skåret til slik at bordfargen kommer frem som en ramme rundt kanten. Glassplaten ble bestilt for å dekke bordet kant i kant. Den bør være minst fire millimeter tykk og slipes i kantene. For å lette transporten ble den delt i to.

Toner av mildt grønt og varm rustorange binder hele innredningen sammen. Fargene er hentet fra gardinstoffet som er sydd som enkle sidesjal. Seteputene har fått kraftig trekk med innvevd mønster, mens ryggputene er ensfarget.

Som bunnfarge ble alt først malt hvitt. Inni dørfyllingen er det laget en fri dekor med prikker i rødt og grønt. Den er malt med en liten rund kunstnerpensel og ganske tørr maling. Skapdøren er så svampmalt med ganske tørr svamp som dyttes lett mot underlaget: I midten og over dekoren i fyllingen med stolfargen, på rammen med bordets rødfarge. Kantene er malt i rødt. Strekdekoren er malt på frihånd med tynn pensel med viridiangrønn akryl kunstnerfarge. Hengslene fikk en omgang med "rustbrunt". Til slutt er alt beskyttet med to strøk lakk.

Mot den blekgrønne veggen står hyllen frem i rent hvitt. Profilen foran har fått et slør av rødt, stoplet forsiktig på med svampen som ble brukt til stoldekoren.

©ifi 2002

  

 
 
 
 
 
 
  Maling:  
 
 
 
 
 
 
    Øvrige leverandører:  
  Les også:
   Min huskeliste

Les også:


Ranger denne artikkelen
Kåret: 6, Score: 3