Tekst: Lars Aarønæs/ifi.no
Foto: Tor Henning Støldal/ifi.no
Linoljemalingen har fått sin lille renessanse. Flere produsenter stiller nå med nye fargekart og større utvalg enn på lenge. Særlig eiere av verneverdige hus synes det er strålende at de nå kan skaffe seg husets opprinnelige overflatebehandling, og samtidig nyte en mye større frihet i fargevalget.
Ikke koster det skjorta heller. Linoljemaling er drøy i bruk. Den har et lavt løsemiddelinnhold. Den strykes lett på, med god dekkevne. Den trenger godt inn i underlaget, og dermed sitter den: Vedheften kan bare få moderne malinger hamle opp med. Like viktig: Den er diffusjonsåpen. Det vil si at den kan slippe fukt ut i dampform. Linoljen gjør dessuten at malingen smyger sin tett og elastisk inntil underlag som beveger seg, slik treverk dessverre gjør.
Viser sin egen slitasje
Noen av de egenskapene som trakk ned da de konkurrerende alkydoljemalingene kom, har i dag en positiv klang: Linoljemaling kritter. Da blir den pulveraktig. Slik forsvinner glansen og fargestabiliteten. Krittingen skyldes en naturlig nedbrytning. Der ligger den ene fordelen. Når overflaten viser tegn på nedbryting, er det også tydelig for alle at huset fortjener et nytt strøk maling. Med alkydolje kan du noen ganger bli lurt, og dermed slumse unna vedlikeholdet til det nesten er for sent. Linoljemaling er en helt presis måler: den brytes ned utenfra og innover. Dermed viser den fram sin egen slitasje.
Den andre fordelen henger sammen med den første: Krittingen fører til at malinglaget blir tynnere. Som huseier unngår du masse skraping og malingfjerning, slik mange lag med gammel alkydmaling krever.
Linoljemalingen står fint på veggen i åtte til femten år uten ny oppmaling, avhengig av hvor bygningen står. Sol og vær avgjør slitasjen.
Liker ikke alkyd
Malingens mest åpenbare problem oppstår i møtet med alkydmaling, mener noen. Blandingen av tradisjonell linolje og moderne maling har fått mer enn én huseier til å stønne over det de antar er uunngåelige linoljebobler. Boblingen kan oppstå når innerste lag er linoljemaling, og forarbeidet før overmaling er dårlig.
Tester Jotun har utført, viser at alkyd går utmerket på linolje. Også Riksantikvaren sier at det er få problemer dersom du maler med linolje utenpå moderne malinger, dekkbeis og lateks inkludert. Ved matte overflater, som gammel linolje, vil det nye vedlikeholdet trekke seg noe inn i det gamle malinglaget og forankre seg der.
Gledelig stort utvalg
Produsenten Jotun er størst i markedet. De hadde tidligere en kombinasjonsmaling med linolje og alkyd. Men Riksantikvaren anbefalte ikke produktet. Riksantikvaren ønsket en ren linoljemaling. Derfor la Jotun kombinasjonsmalingen på is en stund, og utviklet linoljemaling uten tilsats av alkyd.
Teknisk rådgiver Henning Fevang i Jotun er ikke i tvil om at moderne oljemalinger beskytter like bra som linolje. På den andre siden har den sine hyggelige særtrekk.
– Linoljekartet vårt er nå blitt mye større enn tidligere, sier Fevang.
– Vi gir nå brukerne 60-70 farger å velge mellom. Det tror vi mange setter pris på. Men ennå har jeg til gode å møte en eneste husbygger som har valgt linolje. Dette er helt klart et nisjemarked for eierne av eldre bygninger. Den harde kjernen er dem som har verneverdige hus.
Forutsigbar i hundre år
– Ingen ting i veien for at nyere hus kan få samme overflatebehandling?
– Teknisk ikke i det hele tatt. Det er også et poeng at du kan stryke linoljemaling direkte på vedlikeholdsstrøk med alkydmaling, hvis du vil prøve med noe nytt, påpeker Henning Fevang.
Det spesielle med denne nyheten er at den dukket opp allerede på 1600-tallet. Dermed vet vi også alt om hvordan den fungerer rent teknisk, hvordan den eldes og hvordan den skal vedlikeholdes. Det er mer enn vi kan si om mange moderne malingtyper.
Flere leverandører
I tillegg til Jotun og noen mindre produsenter, tilbyr også Beckers linoljemaling på det norske markedet. Den heter Tradition Linoljemaling og leveres i to standardfarger: Hvit og engelsk rød. Den kan brekkes i andre farger på bestilling.
