Tekst: Lars Aarønæs/ifi.no Foto: Tor Henning Stødal/ifi.no, Mette L´orange/ifi.no, Jotun

Det var Jotuns egne farger som ble vurdert. ”Egghvit” kom øverst, med 15,3 prosent av stemmene.

 

– ”Frostrøyk” og ren ”Hvit” fulgte hakk i hæl, med 14,8 og 14,6 prosent, konstaterer Jotuns fargesjef Lisbeth Larsen.

 

Mange liker altså hvitnyanser. Interiørarkitekt og fargeekspert Grete Smedal er ikke overrasket.

– I norske interiører er det ikke tvil om at det er de lyse fargene som gjelder. Det kan ha smittet på tankene om eksteriøret. Mange hus kler hvitt godt. Mange gjør det dessverre ikke. Den som skal male hvitt, må se på både formen på huset og bygningene og terrenget rundt. Hvitt er den fargen som gir størst kontrast til naturen rundt. Det er ikke uten grunn at de fleste fyrlykter og kirker er hvite, da er de synlige på lang avstand.  Selv i grumsete vær ser vi dem godt. Av samme grunn kan hvitt være en mer brutal husfarge enn eieren egentlig forestiller seg. Den er absolutt ikke nøytral, sier Smedal.

En dråpe svart

Hvis du velger en helt hvit farge risikerer du å gjøre huset ditt nesten selvlysende. Dessuten gjør rent hvitt skitt og smuss svært synlig. Fagfolk anbefaler ”en dråpe svart”. Det betyr at du tilsetter litt svarthet når malingen blandes i NCS-systemet, gjerne også med en liten dragning mot gult. Hvitfargen 0502-Y er eksempel på en slik. Med den er huset fortsatt veldig hvitt. 1005-Y20R gir en gulere og varmere hvitfarge.  

 

Lisbeth Larsen tror mange ser poenget med å dempe inntrykket, siden de i den samme avstemningen også setter grått høyt.

 

– Grått har en lang periode vært en kommende farge på interiørsiden. Nå har den tatt veldig av. Utendørs startet trenden med grå hus forsiktig for et par år siden, og nå ser vi for alvor at det har blitt populært. Gråfargene er varme og behagelige, og lette å bruke i ulike nabolag og naturforhold.

 

Synlig i sju sogn

Når man fra enkelte norske fjell kan se sju kirkesogn, er dét en åpenbar kvalitet ved selve fjellet. Den andre siden ved saken er at hvite kirker er synlige på lang avstand. Synligheten gjør at de færreste velger hvitfarge på boder og uthus: Ubetydelige hus skal ikke være synlige.  Fargene på den klassiske norske gården, med rød låve og hvit hovedbygning, hadde i tillegg en økonomisk forklaring: Mens låven var malt med billig rødt jernoksydpigment, kostet det atskillig mer å skaffe blyhvitt til våningshuset. Da sørlandsidyllene blomstret opp rundt 1920 ble de hvite fasadene synonymt med velståenhet, fordi det blyhvite pigmentet i malingen var svært dyrt. Senere kom det rimeligere pigmentet titanhvitt i handelen. Da kunne også vanlige folk male gatefasaden i den ettertraktede fargen.

Den greske løsningen

For mye hvitfarge i et fra før mangefarget miljø kan virke malplassert: I store mengder kan den dominere annen fargebruk og gjøre bebyggelsen kjedelig. Mye hvitt kan føre til at bygningene framstår nesten som kamuflerte om vinteren, når snøen laver ned. I syden gir knallblå himmel og turkis hav en vakker ramme rundt hvitkalkede hus, året rundt. Grekerne er i tillegg flinke til å dempe hvitheten, med blå dører og vinduskarmer.

 

Slik vil også mange nordmenn tenke når de nå går mot mer hvitt.