Gjensyn med 1980-årene

Tekst: Nina Stang/ifi.no, Foto: Nina Stang/ifi.no og produsentene, Publisert (Oppdatert 06.09.2013)

Dette er stilen vi elsker å hate, og den vi ofte får på kjøpet når vi bytter bolig. 80-årene er furu og glassfiberstrie, puddelkrøller og skulderputer. Men det er også tiåret da vi fikk fart på oss og begynte å trene, og da Berlinmuren falt.

80-årene var en tid for overdrivelser og overraskelser. Jakkene var enorme, tightsene trange, og vi elsket neonfarger som rosa, gult og turkis. Også på damene vokste skulderputene til vi så helt firkantede ut. TV serier som Dynastiet og Dallas gikk så ofte at mange følte seg mer i slekt med familiene der enn sin egen. Jane Fonda lanserte sin Work Out, og plutselig trente alle aerobics. John Travolta var ung og vakker, og ledet an i dansen om kvelden.

Politiske forhold vi trodde var uløselige, oppløste seg tilsynslatende av seg selv. I 1989 sendte DDR ut en pressemelding som kunngjorde at "Reiseforbudet for DDR borgere er opphevet". Var det så enkelt? Den påfølgende rivingen av muren mellom øst- og vest-Berlin ble sett som symbol på jernteppets fall og slutten på "den kalde krigen".

Rock mot hungersnød

Det var sultkatastrofe i Etiopia, og vi satt maktesløse foran TV'en og så på. Hjelpen kom fra uventet hold. Den irske rockevokalisten Bob Geldof, fra bandet "Boomtown rats", ble initiativtageren til Live Aid konsertene 13. juli 1985, der alle inntektene gikk til Afrika. Konserten på Wembley stadion i London samlet 72 000 mennesker. Parallellt gikk en konsert på JFK stadion i Philadelphia i USA, der 90 000 var tilstede. Begge ble vist på satellitt-TV i 100 land. Madonna entret scenen på JFK stadion, ung, småtykk og naturlig mørkhåret. Hun ble lagt merke til for sin ungdommelige friskhet og danseglede da hun sang "Into the groove", kledt i blomstrete bukser og en diger hvit dressjakke med skulderputer. Senere i tiåret lanserte hun hit'en "Like a virgin". Bruce Springsteen skapte musikkhistorie med "Born in the USA" i 1984. Men vi var ikke borte her i landet heller. Ahas "Take on me" toppet listene i USA i 1985. Samme år vant Bobbysocks Grand Prix med "La det svinge".

Jappetid

Mange unge brukte lett tjente og lett lånte penger på et stort og motebevisst forbruk.

De ble kalt japper, som kom fra det engelske yap, en forkortelse for "young aspiring professional" (ung fremadstrebende yrkesutøver). Bilene de kjørte ble kalt børstraktorer, fordi de først ble populære blant børsmeglere. Selv om man bare cruiset rundt i byen, skulle det være store, firkantede, jeepaktige biler med firhjulstrekk, som ga inntrykk av at man nettopp var kommet hjem fra villmarken. Dette var den latere delen av tidens treningsånd. Øverst på ønskelisten sto Mercedes Geländewagen, men det var mange etterligninger.

Furu, glassfiberstrie og nuppete mur

På hjemmefronten dominerte furuen, omgitt av pastellfarger malt på glassfiberstrie, eller romantisk blomstrete tapeter dekorert med matchende border. Glassfiberstrien ble sett som det perfekte veggmateriale. Og den gangen underlaget var sponplater eller gammel tapet, var strien også en armering, som hindret sprekker og skjulte sår i veggen.

Romantiske Laura Ashley og fargesterke Designers Guild ga oss nye spennende muligheter med farger i tapeter og tekstiler. Vinyl fantes i alle imitasjoner og farger, og kunne enkelt og billig limes over gamle gulvbelegg som linoleum. Brystningspanel delte allerede lave rom i to, og fikk dem til å se enda lavere ut.

Men den største nyheten var kanskje såpevaskede gulvbord i heltre av furu og gran. Gamle gulv ble slipt, og der de ikke fantes, ble nye gulv lagt. Dette var barfotgulv som var myke og varme å gå på, og man slapp tidligere styr med lakkering.

Også veggene i gamle leiligheter ble strippet for tapeter og strie helt ned til det gylne underpanelet. Malte møbler gikk for lut og kadt vann, og ble trehvite igjen. Hele veien ville vi inn til den innerste kjernen av ekte treverk. Store planter som yuccapalme, ficus og bregner bidro til den naturlige stemningen, gjerne hengt opp i potteholdere av macramé.

Nyskapende møbeldesign

Norske møbeldesignere fulgte opp suksessen med Balanskonseptet, og designet stadig mer sitteriktige stoler. Mottoet var at verden skulle bli et bedre sted å sitte, og da måtte vi sitte mer variert. De nye stolene inviterte til å sitte på alle mulige slags måter. Slik ble også møblene en del av 80-årenes aktive livssyn, og stolene fikk et helt nytt utseende. Setet på Peter Opsviks "Capisco" er formet som en sal, inspirert av en rytters dynamiske holdning. Dessuten kan armene hviles på rygglenet, og du sitter like godt på stolen bak-frem.

Terje Ekstrøms "Ekstrem" er en helt ny sort lenestol, både når det gjelder utseende og sitteegenskaper. Den gir uendelige muligheter for bevegelse og variasjon i sittingen. Begge stolene er fortsatt bestselgere.


Les også:


Ranger denne artikkelen
Kåret: 6, Score: 3